< Tilbake til hovedsida

Jannes heltidsengasjement

OSLO, Fabrikkarbeideren: Når Janne Hegna åpner kjeften, så lytter folk. Det er et gammelt jungelordtak på Notodden. Der har de gitt henne kosenavnet LO-dama. Det er hun stolt av.

Tekst: Terje Hansteen

Her farter vi land og strand rundt på febrilsk leiting etter et fagforeningsmenneske som har noe vettugt å fare med og så støter vi på dette kvinnfolket midt i tigerstaden. Vel, støter på er vel egentlig å ta litt for hardt i. Vi hadde faktisk avtalt å møtes på Rica Oslo Hotel. Og der står hun, lett gjenkjennelig, dampende på en røyk sammen med resten av gjengen. Janne Hegna (38) fra selveste Platonarbeidernes forening på Notodden, sto der og lo og var i kjempehumør. Ikke rart at hun lo og gliste bredt. Hun hadde jo selveste Liv Undheim fra Kjemisk foran seg.

Servicetilbud

Samarbeidskomitéen Plast Østlandet hadde høstkonferanse og hvem var vel egentlig en mer naturlig deltaker enn Janne, selve inkarnasjonen av et fagforeningsmenneske? Spør et hvilket som helst menneske på Notodden om Janne og du har antagelig nok til en hel bok. For Janne er ikke den typen som sniker seg langs husveggene. Neida, nå har hun til og med fått seg eget kontor og en jobb som går ut på å få LO-folka på Notodden til å snakke sammen. 1. april var hun i gang. Foreløpig har hun et års permisjon fra Platon, hvor hun er klubbleder.

– Prosjektet Aktivt LO-senter er et prosjekt som LO sentralt sponser. Det går ut på å at folk skal komme til en åpen dør hos oss og ha noen å snakke med. Tanken er å være en samlende instans og et servicetilbud til medlemmene, videre å få til opplæring og få engasjert klubbene på arbeidsplassene. Håpet vårt er at vi på sikt kan få finansiert en stilling til dette arbeidet.

– En jobb som du kunne ha tenkt deg?

– Ja, det kan godt hende. Dette er både en utfordrende og givende stilling. Jeg brenner for organisasjonsarbeid, én på jobben bruker å si at jeg er helt unormalt interessert, gliser Janne.- Faglig arbeid har blitt en livsstil for meg. Jeg liker å prate med folk og hjelpe folk. Og skal vi vinne fram som fagforbund, må vi stå samlet, også med andre forbund utenfor LO. Jeg tror på inkludering, for det skaper muligheter. Men dette er vel som å banne i kjerka!

Vil mye

Banne i kjerka ja. Sånn blir det vel når man som Janne har en mening om det meste.  Det var ikke gitt at hun skulle bli ”fagforeningspamp” på Notodden.  Som 18-åring hadde hun ikke peiling på hva en fagforening var for noe. Men så åpnet hun kjeften, som hun selv sier, og dermed ble hun huka. Og så begynte hun på kurs, og da var gnisten virkelig blitt tent. En kar som står henne nær, sier at Janne er en person som hater diskusjoner om hvor begredelige ting er, ekstremt løsningsorientert og målrettet som hun er. I løpet av samtalen på Rica, er det veldig tydelig at Janne vil noe. Eller rettere sagt mye. Slik har hun nok vært hele livet.

– Jeg har alltid vært opptatt av rettferdig fordeling. Det er viktig å tenke fellesskap. Holdninger som at så lenge det ikke gjelder meg sjøl, er det ikke så viktig, er skumle. At LO er opptatt av internasjonal solidaritet, gjør meg stolt av organisasjonen. Som ung jente hadde jeg en drøm om at jeg skulle bli hjelpearbeider. Nå har jeg slått fra meg den drømmen, for det er jo nok av ting å ta seg av her hjemme.

– Er det noen spesielle saker du har brent for?

– Om det ikke er noen enkeltsak jeg brenner for, så er jeg opptatt av at folk ikke blir utstøtt. Jo, jeg brant veldig for å få til en barnehage for skift- og turnusfolk. Men kommunen sliter økonomisk, så det har ikke vært så lett å få til.

Janne er ikke alene om å være engasjert på Notodden. Hun forteller at LO på hjemstedet drives av en svært engasjert gjeng.

– Vi har vært heldige med aktive ledere, men det er klart at også vi har mange Tordenskjolds soldater. Vi har innflytelse i egen by og vi har vårt eget LO-hus.           

Vil ha særavtaler

Stilt spørsmålet om forholdet hun har til Kjemisk, er hun ikke i tvil. Forbundet har betydd og betyr svært mye for henne.

– Hele skoleringen jeg har, har jeg fra Kjemisk. Jo, hjertet mitt ligger der. Forbundet er heldig, fordi det er en tradisjon med organisering i Kjemisk og vi er i så måte heldigere stilt enn andre forbund. Dermed er det lettere å få folk engasjert. Vi har mange engasjerte mennesker i forbundet og styrken ligger i at de er gode på formidling. Kjemisk har dessuten en innflytelse i samfunnet og har fått gjennomslag for viktige saker.

Men Janne har ikke bare godord å si om forbundet, for den som måtte tro det.

– Kjemisk drives som på Gerhardsens tid og det er noe alle er skyld i. Vi har ikke vært flinke nok til å tenke utradisjonelt og det går tregt med å få folk organisert. Dessuten er det ikke lagt opp for individuelle behov i hele LO. LO har vært for lite flink til å lage særavtaler for den enkelte. Folk sklir da lett ut, fordi de ønsker å utvikle seg. Og i stedet for å melde seg inn i et annet LO-forbund, melder de seg heller ut. Slik jeg ser det, er det ikke noe problem å lage særavtaler for medlemmene.

– Det går mot en ny i NKIF og denne gangen en kvinnelig leder. Hva tror du om det?

– Olav Støylen har vært veldig synlig som forbundsleder, han ble jo landskjent i forbindelse med avtalen om avtalefestet pensjon. Han har stått støtt og har ikke vært redd for å si hva han mener. Men nå tror jeg at det kan bli bra med en kvinnelig leder. Liv Undheim kommer fra glass - og keramikkbransjen og har dermed en helt annen bakgrunn enn nåværende leder. Hun er tøff og frisk og gir reine ord for penga. Hun ønsker dessuten å bli kjent med folk. Kjemisk er et mannsdominert forbund, derfor vil det å ha en kvinnelig leder ha en positiv innflytelse, tror jeg.

Ble ignorert

Kvinner, hevder Janne, tenker mer helhetlig og er flinkere til å organisere, noe som gjenspeiles i yrkeslivet og i organisasjonsarbeid. Omsorgsfølelsen hos kvinner er også en viktig del i fagforeningssammenheng. Blir det så vesensforskjeller med en ny kvinnelig leder av Kjemisk, slik hun ser det?

– Tror ikke at det blir noen kjempeforskjell. Det som er viktig er å komme i forkant, det er et mål vi burde ha. Måten Kjemisk drives på er som sagt for gammeldags. Jeg har tro på organisering på lokalplanet, for klarer vi ikke det, så råtner vi på rot. Kjemisk er interessert i å komme ut på arbeidsplassene og snakke med folk. Selv har jeg veldig stor tro på synlighet og håper derfor at Liv blir nettopp det. Men å bli like synlig som Støylen, er kanskje ikke så lett.

– Er det viktig at LO er styrt av en kvinne?

– Det er i alle fall ingen ulempe at LO er ledet av en kvinne. Organisasjonslivet er veldig mannsdominert, det er vel fordi gutter har lettere for å markere seg. Jeg tror nok at det sitter mange jenter rundt omkring som har lyst til å engasjere seg.

Janne har selv erfart at det ikke er bare enkelt å skulle markere seg som jente. Da hun ble valgt inn i som ansattrepresentant ved Isola AS, moderbedriften til Platon, ble hun totalt ignorert. Stort oppslag i lokalavisa fulgte, hvor Janne ikke la skjul på hva hun følte.

– I den første pausen vi hadde, ble det sagt: Tror du at du har noe å bidra med? Møtene vi hadde åpnet alltid med følgende ord: Kan vi nå åpne møtet, mine herrer? Men jeg bestemte meg for ikke å henge meg opp i dette. Jeg ville være saklig. Jeg måtte jobbe fram respekt for meg og jeg sa ifra, og etter hvert forsvant da også åpningsreplikken. Det endte med at styreformannen ble min beste støttespiller, men jeg må innrømme at jeg følte meg liten til å begynne med, forteller Janne som ifølge eget utsagn kan bli grusomt trassig når det gjelder. Å knekke henne skal ikke være så lett.

– Det er fullt mulig å gjøre ting og samtidig være jente. Å spille roller for å si det du mener, det blir for teit. Jeg er meg, ferdig med det. Take it or leave it. Å være uenig er bare sunt, det skaper bare engasjement. Da jeg sluttet i styret, var arbeidsforholdene bra der og etter oppslaget i lokalavisa fikk jeg mye støtte.

En annen historie er det at hun ikke opplevde å få støtte fra de mannlige ansattrepresentantene da det sto på som verst. Men det får bli en annen historie.