< Tilbake til hovedsida

 

Fagforeningsjuntaen  på Notodden Da frustrasjonene var som verst, hevet de NKIF-tillitsvalgte blikket og satset på samarbeid til felles beste i Kjemisk Forum. Frontfigurene ble de mest garvede i fagforeningsarbeid.   Tekst og bilder: Hjørdis Prestkvern    To av de tolv tillitsvalgte, som gikk sammen for halvannet år siden, er Janne Hegna og Torstein Røisgaard fra henholdsvis Platon og Becromal. Han er sekretær i forumet, hun var det fram til årsmøtet i år. Begge er vant til å fronte faglige saker, og er i dag overbevist om at fremtiden er samarbeid på tvers av bransjer og forbund om felles mål og strategier, og på det praktiske plan. - Nedskjæringene på Hydro og på Tinfoss Jernverk slo også hardt til mot fagforeningene og klubbene våre. Noe var ventet, men ble likevel vanskelig å takle for enkelte, forteller Hegna, som skynder seg å legge til at forholdene varierer. Frustrasjonene kom sterkt til uttrykk i samarbeidskomiteene: Hvordan skal jeg få drøftet vanskelige saker med kolleger når jeg knapt kan forlate arbeidet mitt for å ta meg av ordinære oppgaver som tillitsvalgt? En annen rakte opp hånden: Vi er så få medlemmer i klubben at det er vanskelig å få til faglige kurs her. Jeg kan ikke ta fri fra jobben for å være en uke på Sørmarka. En nyvalgt og ikke så veldig engasjert klubbleder tok bladet fra munnen og innrømmet: jeg sa nå ja til å bli leder fordi ingen andre ville. Få medlemmer er engasjerte, og jeg føler meg veldig ensom. I dag er det ingen NKIF-tillitsvalgte på heltid i Notodden, så mye av arbeidet må skje på fritida. Dette gir dårligere service til medlemmene. I tillegg er det færre aktive styremedlemmer å trekke på, og vanskeligere å engasjere medlemmene. Samarbeidet mellom de kjemiske fagforeningene begrenset seg til enkeltsaker, forteller Hegna. Men organiserte skal ikke føle seg tvunget til å ta verv, og uten et aktivt og støttende miljø kan klubbarbeidet oppleves både ensomt og slitsomt. Mye avhenger av foreningens størrelse, engasjementet og vilkårene som gis for arbeidet. I tillegg er klubbene her ofte små. De tillitsvalgte ønsket seg et større diskusjonsforum. Dette var drivkraften bak Kjemisk Forum.   Mer synlige Hit kommer tillitsvalgte for å hjelpe og støtte hverandre, utveksle meninger og samordne felles aktiviteter der det er aktuelt. Dette letter arbeidssituasjonen i den enkelte forening, og på sikt skal klubbene rustes opp slik at de blir mer synlige utad, forteller de to. - Vi har mye av felles interesse, og ser at Kjemisk Forum fungerer som en samarbeidskomite i miniform. Det er god tradisjon at foreningene går om felles saker. Helt fra storindustriens fremvekst og til slutten av 1980-tallet samlet de seg om felles faglige og politiske saker, ført an av de store industriforeningene. - De engasjerte seg sterkt i politikk, særlig når det gjeldt arbeidsplasser og rammevilkår. På dagsorden sto konsesjonskraft og avgifter, skiftarbeidernes kår, og ikke minst lønn, Foreningene var i høy grad premissleverandører til myndigheter, både lokale og sentrale. forteller Røisgaard om forbildene. - Hva kan Kjemisk Forum bidra med? - Samlet rår vi over en betydelig kompetanse i fagforeningsarbeid, som alle kan benytte seg av. Vi er så heldige å ha ”tunge” tillitsvalgte, som har sittet siden 1970-tallet. De er dyktige, inspirerende og støttende. Gjør vi noe feil, sier de straks i fra, forteller han. Røisgaard er også lokalpolitiker, og kan naturligvis dra nytte av begge hattene, særlig i saker knyttet til næringspolitikk. - For meg er Kjemisk Forum et sted å spille ball mot de ”tunge” tillitsvalgte. Her kan jeg sette ord på ideer og vurderinger, samt få tips og råd. Selvsagt også klapp på skulderen når det går bra. Det viktige er ikke at vi er enige, men at vi kan slippe oss løs uten å tenke på at vi vet for lite eller har liten erfaring.   Satser lokalt Problemer med å finne aktuelle saker å samles om, sliter de i hvert fall ikke med. Øverst på dagsorden står datakurs med bruk av internett og e-post. PC og nettet er blitt et nødvendig og rasjonelt verktøy, for å holde seg oppdatert, hente inn informasjonen, og for ikke å glemme webben som kommunikasjonskanal. - Tillitsvalgte og medlemmene bør se til å lære seg data, og det kvikt. Først og fremst for deres egen skyld, men også fordi det blir bare mer og mer datateknologi i arbeidsprosessene på bedriftene også, påpeker Janne Hegna. Skoleringen og studieaktivitetene skal øke, men den vil man helst skal foregå lokalt. Siden mange ikke har anledning til å ta fri fra jobben, går foreningene heller sammen og setter opp kurs etter arbeidstid. Går det som Kjemisk Forum ønsker, kan kommunen snart tilby en 24- timers ordning med barnepass, også i helgene. Kommunen er positiv til forslaget, og Kjemisk Forum har bedt dem foreta en markedsundersøkelse av behovet. Janne Hegna har selv kjent problemet på kroppen: - Svært mange arbeidstakere i Notodden går skift eller i turnus. Men barnehagenes og SFOs åpningstider passer dårlig for disse. Heller ikke har alle mødre eller fedre en ektefelle, samboer eller familie å ty til når de skal på kvelds- eller nattskift. Dette er en sak som betyr mye for medlemmene våre.   Dialog Trass i at hjulene går for fullt i Notodden Næringspark, holder fagforeningene et våkent øye med alt som har betydning for sysselsetting og arbeidsplasser i lokalmiljøet. - Vi vil beholde dem vi har, og svært gjerne få noen nye. De tillitsvalgte får hjelpe til ved å bruke lokalpolitikerne våre, mener Hegna, som har opparbeidet en god kontakt med LO-Notodden, som i sin tur samarbeider med NUAS (Notodden Utvikling AS). I Kjemisk Forum diskuterer de også Gass til Grenland. - Ilandføringen her er en nøkkelfaktor fordi det vil få ringvirkninger for næringsutviklingen i hele regionen vår. Men det er motstridende interesser mellom næringspolitikk og miljøvern. Kontakt med motstanderne er viktig for å bli kjent med hvordan de tenker, derfor er det bedre å gå i dialog med dem enn til kamp, mener Røisgaard. Bedriftene i Kjemisk og PIL ligger godt an når det gjelder IA- innsatsen, likevel er Hegna bekymret over at det er vanskelig å få til dagjobber for slitne skiftarbeidere. Dette er en aktuell sak å samarbeide om i forhold til enkeltbedrifter. - Det er bekymringsfullt at de slitne nedvurderes på denne måten. Før kunne dagjobber være retrettstillinger, men de er enten skuslet vekk, eller finnes i et svært begrenset antall. Bemanningen skal ligge på et minimum for å redusere kostnadene. Kundene er kresne på leveringstider, og vil helst ha varene levert den dagen de ringer og bestiller. Industriarbeidere må i større grad enn før være fleksible, og man må hele tiden jobbe i en omstillingsprosess. Likevel er det behov for folk på dagtid, mener hun, og skyter inn: - IA-ordningen skulle være mer forpliktende for bedriftene. Hvis ansatte ikke kommer tilbake i jobben, er det altfor lett å skyve dem ut. Slikt er en uverdig avslutning på et arbeidsliv, og er grunnleggende urettferdig. Solidariteten lever, kan Hegna og Røisgaard konstatere. Kjemisk Forum nøler ikke med å støtte LO-foreninger utenfor forbundet når saker av felles interesse kommer opp. Innen forbundet står også avdelingene sammen når det gjelder. Samhold står sterkt i kulturen i Kjemisk, fastslår de.   Etterlyser Janne Hegna synes tillitsvalgte er blitt mer passive de siste årene. Hvor er det blitt av diskusjonene i lokalforeningene? - Før hadde vi skarpe ordskifter, nå er de borte. Selv på lederkonferansene er debatten svak eller fraværende. Vi tillitsvalgte tar passivt imot informasjon, og er selv lite flinke til å ta ordet. - Er dette grunn til bekymring? - Så klart. Det er nok av problemstillinger som kreves diskutert på et bredere plan. Når flere deltar i debatten, kommer ofte de beste løsningene fram. Vi bør også bli flinkere til å delta i andres hverdagsproblemer. Nå virker det som om de fleste har nok med sitt. Med slike holdninger er det alltid de svakeste som taper. Solidaritet i praksis er helt enkelt å bry seg om behandling av enkeltmennesker og samfunnsutviklingen. Debatt skaper engasjement, og engasjement er viktig for at organisasjonen vår kan overleve. - Olav Støylen lufter ideer om organisert samarbeid geografisk og mellom ulike forbund? - Utvilsomt vil det styrke de sakene det gjelder. Vi tror dette er veien å gå i fremtidens fagforeninger. Jo mer samordnet vi er der vi har felles interesser, jo sterkere står vi overfor motpartene. I større grad enn før må vi bruke lokale folk. Det gjør jobben som tillitsvalgt for egen bedrift mer interessant, og mer nyttig også. Mange problemer løses best lokalt, mener Hegna og Røisgaard.