< Tilbake til hovedsida

Samarbeidskomiteenes møte i Porsgrunn 7. - 9.12.03           Fra FABRIKKARBEIDEREN: Industrien er liv laga også her i landet Tekst og foto: Knut Hongrø PORSGRUNN, Fabrikkarbeideren: Hjemflagging og utlendinger som satser på industriproduksjon i Norge. Nei, dette er ikke en røverhistorie, men to virkelige eksempler på hva som foregår i dagens Industri-Norge. Kjemisk Forbund samarbeidskomiteen for Plast på Østlandet, satte søkelyset på norsk industriell konkurransekraft på sin samling i Porsgrunn i desember i fjor. Til samlingen, der også samarbeidskomiteen for glass og keramikk var invitert, kom adm.dir. Erik Withbro fra bygningsmateriellprodusenten Isola og Bernt Dolmen fra bedriftsledelsen i franskeide Eramet, eierselskapet bak smelteverk i Sauda og Porsgrunn. Produksjon til Norge På slutten av et år der det meste dreide seg om bedrifter som ville flytte ut fra Norge, representerte de to selskaper der strømmen går den andre veien. Norske Isola er i ferd med å flytte hjem sin produksjon av takplater fra Charleroi i Belgia. Eramet legger ned et smelteverk i hjemlige Boulogne, og flytter produksjonen til sine to norske verk. Fra motvind til god bør Bernt Dolmen la hovedvekten på den nærings- og industripolitiske situasjonen. Bare for et år siden så det helt svart ut: Det politiske Norge sto samlet bak et nei til at landet vår skulle ha en konkurranseutsatt industri. Kraftforsyningen var forsømt gjennom årtier. Miljøbevegelsen ville legge ned den kraftkrevende industrien i Norge, for å pynte på landets utslippskvoter. Og selv fra den tidligere Ap-regjeringen ble det uttrykt at den konkurranseutsatte industrien måtte avgi arbeidskraft, for å dekke behovet innen offentlig sektor. Nå begynner det å løsne, mente imidlertid Dolmen, selv om han fremdeles klaget over politikernes frykt for å gjøre seg til uvenner med noen. Best I en oppsummering av gode grunner til å satse på Norge, listet representanten for det franske verdenskonsernet opp: - Vi har verdens reneste prosessindustri, med den mest effektive prosessteknologien som finnes. Vår industri har også verdens beste bedriftsorganisasjon, når det gjelder evne til endring, og vi er antakelig også best når det gjelder å utvikle et best mulig forhold mellom ulike nivåer i bedriftene. Til sist pekte Dolmen også på Norges spesielle situasjon når det gjelder tilgang på rent energi. Men her etterlyste han fremdeles den politiske viljen til å sikre industrien nok kraft. Effektiv organisasjon Effektiv organisasjon var Isoladirektør Erik Withbros fremste grunn til at hans forma nå flagger hjem deler av produksjonen fra Belgia til Norge. I tre år har de seks produksjonsstedene her i landet satset tungt på slanking og effektivisering av organisasjonen og utvikling av team. Teamene består av mellom 5 og 12 medarbeidere. Hvert team har en leder, utplukket på åremål -          Vi ville aldri foreslått å flytte en fabrikk fra Belgia til Norge, om det ikke var for at den norske organisasjonen bare har tre nivåer. I Belgia måtte vi ha 6 eller 7 organisasjonsledd. Investeringsevne Omorganisering alene gjør ikke norske bedrifter konkurransedyktige, selv om rimelige lederlønninger et godt stykke på vei motvirker høye lønninger til norske operatører. –         Skal vi drive her i landet, må vi ha råd til å investere, understreket Withbro, og fortalte at Isola i løpet av få år har investert 200 millioner kroner, det meste i ny teknologi. Han mente også at de norske ansatte er ganske flinke til å tenke nytt, noe som gjør det lønnsomt å investere. Men for en norsk industrileder vil likevel en av de største utfordringene ligge i å få de ansatte med på nødvendige endringer. Og han hadde ingen trøst å gi de endringstrette: Organisasjonsendring er ingen lett oppgave, men vi blir aldri ferdig med den, fastslo Isloadirektør Erik Withbro Krav om ny industripolitikk De to samarbeidskomiteene, Plast Østlandet og Samarbeidskomiteen for Glass og Keramikk, konkluderte med en uttalelse. Her blir det pekt på at når 100.000 er arbeidsledige og store deler av norsk industri knaker i sammenføyningene, skulle en forvente at de politiske myndighetene viste større vilje og evne til å føre en industripolitikk som med virkemidler kunne bidra til å sikre og utvikle Norge som industrinasjon. Isteden har regjeringa satt inn støtet mot arbeidstakernes rettigheter. Ta vare på kompetansen Det har tatt generasjoner å bygge opp kompetanse om produksjonsprosesser og arbeidsorganisasjon. Alt dette står på spill når bedrifter daglig legges ned og flytter ut og eksistensen til hele bransjer er truet. Industribedriftene er en grunnpilar for sysselsetting og bosetting fra nord til sør i Norge. De politiske myndighetenes uvilje til å fremme en ny industripolitikk får negative konsekvenser i form av sentralisering, sosiale problemer og redusert verdiskaping. Industriell gjenreisning Uttalelsen munnet ut i et krav om bedre rammevilkår: - Vi krever en ny industripolitikk som har rammevilkår enten det gjelder energi, rente- og valuta, miljø eller offentlige tjenestetilbud, en politikk som legger et grunnlag for å stoppe dagens industrirasering og som kan fremme utvikling av morgendagens industri i Norge.