KUNSTSILKEFABRIKKEN  A/S    
-  A/S   PLATON

Av  JAN AUGUSTSEN

I et foredrag i Polytekninsk forening i 1934, sa bl.a. Arne Bergsvik, som arbeidet for å starte en norsk kunstsilke fabrikk følgende:

 ” Norge har fremfor de fleste andre land forutsetning for drive en levedyktig og rentabel kunst industri. Vi fremstiller, eller kan fremstille samtlige nødvendige råstoffer, vi har den billigste elektriske kraft og rikelig og godt vann. ”

I løpet av få år hadde kunstsilken fått en enorm anvendelse og erstattet på mange områder så vel ull som bomulls varer, foruten at den i høy grad fortrengte den naturlige silken. Mulighetene for kunstsilkens videre fremmars på tekstil markedet var derfor store.

Den av Arne Bergsvik planlagte kunstsilke fabrikk ville ha behov for 2000 m3  bløtt og fargeløst vann pr.døgn,

Og det ble foretatt undersøkelser i en rekke byer. Man festet seg ved Notodden, og i Oktober 1934 nevner Norsk Hydro i et brev, at selskapet skulle stille seg så imøtekommende som mulig, for at den nye silke industri fabrikk kunne bli lagt til Notodden. Selskapet var meget imøtekommende og både vannavgift og strømpris ble rimelig.

Etter ca. 2 års forarbeid ble således KUNSTSILKEFABRIKKEN A/S  stiftet den 22.01.1936

Det var med spenning Notoddens befolkning tok imot denne fabrikken, for arbeidsledigheten var stor og levevilkårene for svært mange, veldig enkle. Det var ca.125 personer som var så heldige å bli ansatt.

Arne Bergsvik ble ansatt som disponent og som teknisk leder, ingeniør Wahlberg fra Borås.

Planen for anlegget ble utarbeidet  sammen med firmaet  Fr. Kuttner A.G  fra Tyskland. Under igangsettingen og noen uker fremover, arbeidet det en spinne mester samt en del arbeidere fra Fr. Kuttner som instruktører for våre arbeidere.

Byggearbeidet ble satt bort til ingeniør F. Selmer A/S   På tomten stod en gammel sement fabrikk med kontor bygning, alt dette ble ombygget og er fremdeles i bruk.

Igangsettingen av anlegget som kom i drift i Mai 1937, bød på langt større vanskeligheter enn man kunne forutse. Fabrikken var opprinnelig utbygget for en produksjon av ca. 165 tonn kunstsilke garn, og ca. 350 tonn cellull.

Cellullanlegget var i drift til 6 uker ut i 1938 og ble da nedlagt. Den tekniske utviklingen hadde her gått så hurtig at anlegget ikke hadde noen muligheter for videre drift.Den prosjekterte produksjon viste seg dessuten å være for liten og driften ulønnsom.

Kunstsilke fabrikken A/S ble stiftet med en aksjekapital på kr. 1. Million og den største aksjonæren var Sam Eyde med 1/3 av kapitalen, som ble stilt til disposisjon i Tyskland. Andre store aksjonærer var Tinfos bedriftene, samt grunneieren Mathis Tinne. En del aksjonærer måtte også tegne aksjer mot å få kontrakter på leveranser. Kapitalen viste seg straks å være for liten og man måtte derfor straks oppta store lån til delvis dekning av anleggsverdien og til den nødvendige driftskapital. Av disse lån ble kr. 500.000 opptatt mot en statsgaranti.

Det var et stort innenlands behov for kunstsilkegarn og allerede et år etter igangsettingen, begynte videre utbygging av denne sektor, således at kapasiteten ved siste krigs utgang, var oppimot ca. 500 tonn pr. år.

Driften gikk sin gang under hele krigen, bortsett fra 29 dagers stans i 1942 pga. strømmangel. En større utvidelse av fabrikken ble påbegynt umiddelbart etter krigen. De første maskiner av en bestilling på 34, kom i drift høsten 1949. I 1952 var de siste maskiner på plass og produksjonskapasiteten øket til ca. 1000 tonn pr.år

Antall ansatte som på det meste var 600, var nå redusert til ca.410

Kunstsilke fabrikken leverte sine produkter til trikotasje fabrikker, veverier og bånd og lisse fabrikker. En tid produserte man også håndarbeids garn.

Det ble gjort mye for de ansatte under krigen, hver måned måtte produksjonen oppgis til et fordelingskontor inne i Oslo, men man garderte seg og fikk noe av garnet strikket til undertøy, skjorter og bluser.

I 1943 ble bedriften underrettet om at den var å betrakte som en livsviktig bedrift og fikk følgelig ekstra tildeling av sigaretter og dessuten kjøtt. Det ble derfor anlagt et suppe kjøkken med daglig utdeling. Sigarettene var nærmest gull verdt.

Boligforholdene på Notodden var under krigen så vanskelig at bedriften kjøpte ca. 50 boligtomter på Sætremoen ( Skogen ) og på Sætrejordet av Mathis Haave i 1447 og 1949. Det ble satt i gang bygging av 38 hus, som kunstsilke fabrikken finansierte i første omgang. Det ble i den anledning satt opp en midlertidig sag på Sætremoen for å skaffe nødvendige materialer. Bedriften var også behjelpelig ved starten av et bedrifts musikkorps og ga også støtte til et feriested i Svartdal. En bedriftslege ordning ble etablert i 1948.

En internasjonal krise i tekstil industrien som startet i 1951, rammet den norske tekstil industrien meget hardt våren 1952. Denne utviklingen berørte kunstsilke fabrikken i særlig grad, da forbruket av rayon garn ( tidligere kunstsilke ) i Norge dette året ble ca. 300 tonn, mindre enn året i forveien. For å lette på lageret, ble store partier garn avsatt på utlandet til priser som bragte tap. Avsetningsforholdene innenlands fortsatte å være vanskelige og garnet fra de opprinnelige spinnemaskiner måtte eksporteres til lave priser. Eksporten måtte fortsette i årene fremover, men ble stadig  mer ulønnsom og måtte derfor stoppes i Januar 1958. Produksjonen på de opprinnelige spinnemaskiner ble nedlagt og maskinene demontert.

Et eget selskap NORSK RAYON A/S trådte i virksomhet i 1955, med en aksjekapital på kr. 3000, hvorav kunstsilke fabrikken eide 9/10 . Firmaet ble startet bl.a. for å dra nytte av produksjonskapasiteten på de gamle spinnemaskinene og det ble av den grunn innkjøpt 11 Kettenstoler for strikking av charmeuse metervarer.

Årsproduksjonen var ca. 120 tonn, som ble solgt til trikotasje fabrikkene. Selskapet leide lokaler og maskiner av kunstsilke fabrikken som også var behjelpelige med produksjonen og de øvrige funksjoner.

I 1959 ble det startet en plast plate fabrikk, A/S PLATON, med en aksjekapital på 100.000 og med skipsreder Øivind Lorentzen med familie som eiere. I 1962 ble aksjekapitalen forhøyet med kr.900.000

Det ble sluttet avtale med kunstsilke fabrikken om å forestå administrasjonen, produksjonen og salg. Platon skulle også leie lokaler av kunstsilke fabrikken.

Firmaet ble startet i den hensikt å avlaste kunstsilke fabrikken for en del av den faste omkostninger og følgelig sikre driften og forbedre driftsresultatet.

Platon begynte å fremstille folier og plater av forskjellige plast råstoffer i tykkelser fra 0,1 til 6 med mer. Den overveiende del av produksjonen gikk til kjøleskap fabrikker og til skuffer i kjøkken innredninger. Det ble også produsert korrugerte og plane bygningsplate.

Den totale kapasiteten av plast plater var ved starten i 1959 ca. 350 tonn. Produksjonen ble stadig utvidet og var i 1966 nærmere 3000 tonn, hvilket vil si den største i sitt slag i Skandinavia. 

For alle som hadde fulgt med i kunstsilke fabrikken drift siden den ble startet i 1936, var det kjent at det dreiet seg om en bedrift som har kjempet med store vanskeligheter, vanskeligheter som delvis hadde sine årsaker i forhold utenfor selskapet rekkevidde. Resultatene har gjennom årene vært svært vekslende. Særlig fra årene 1952 til 1957 oppstod det betydelige drifstap og det var da bare mulig å holde virksomheten gående ved at man understøttelse i form av lån fra selskapets hovedaksjonærer, skips reder Ø.Lorentzen  med familie.

I 1956 var man kommet derhen at en så stor del av aksjekapitalen var gått tapt at man  i henhold til aksjeloven måtte foreta seg noe. I 1957 ble det derfor gjennomført en nedskriving av aksjekapitalen med 2.1 mill.kr

Denne reduksjonen virket uheldig ovenfor selskapets kreditorer og skipsreder Ø.Lorentzen tegnet ny preferanse kapital på kr 2.1 mill gjennom konvertering av tidligere gitte lån.

I tidsrommet 1958 til 1962 ga bedriften bedre resultater, men det ble etterhvert stadig stigene lønns og omkostnings nivå. Norges deltakelse i EFTA med avtrapping av tollen, gjorde det nødvendig å sette ned salgsprisene.

I 1963 hadde kunstsilke fabrikken produksjonsvanskeligheter av et betydelig omfang. Likviditet situasjonen var ytterst vanskelig og for i det hele tatt å kunne holde driften gående, var det nødvendig å få lån fra Ø.Lorentzen som også garanterte for selskapets kassekreditter. I 1963 ville det oppstå et betydelig underskudd.

En fortsettelse av driften som etter de samme linjer som tidligere, ville gi nye underskudd og styret så ingen mulighet for å skaffe ytterligere tilførsel av midler, som i såfall ville være nødvendig for å muliggjøre en videre utbygging og derved sikre både de ansatte og øvrige interesser som var knyttet til kunstsilke fabrikken.

På ekstraordinær generalforsamling 11.12.1964, ble det fattet et vedtak om å godta et tilbud fra A/S Platon om en sammenslutning av kunstsilke fabrikken A/S og A/S Platon, til et selskap med navnet A/S Platon. Sammenslutningen ble formelt gjennomført  01.01,1966  

Aksjekapitalen i kunstsilke fabrikken har i årenes løp variert noe og var ved sammenslutningen kr 3.9 mill.kr som ble besluttet å nedskrives i sin helhet. Platon påtok seg å betale et mindre beløp pr.aksje for de som ble slettet. I forbindelse med sammenslutningen ble A/S Platon`s aksjekapital forhøyet til 3.1 mill, som var eiet i sin helhet av familien Ø.Lorentzen.

I November 1967 ble produksjonen av rayon garn nedlagt i sin helhet pga. synkende etterspørsel og dermed var kunstsilke eventyret fra ” Gran til Garn ” på Notodden slutt.

Samme år ble utviklingen av en produksjon av en prøveserie av campingvogner påbegynt. Vognene ble lansert året etter, men hadde ingen suksess og produksjonen ble nedlagt.

I  løpet av 1967 ble også en avdeling Filmtex garn og veving montert. Det var store oppstartingsproblemer, men etter hvert ga maskinene det forventede resultatet. Betydelig interesse ble opparbeidet for flere produkter som presseninger, veksthus duk, bygg folie med mer.

I samarbeid med Ø.Lorentzen Activities, ble det gjennomført forskjellige undersøkelser i USA. Disse førte bla til at et selskap  for konfeksjon av Filmtex varer ble startet. Selskapet kjøpte inntil videre sine metervarer av A/S Platon. Senere har Ø.Lorentzen activities  etablert et produksjonsanlegg i USA for fremstilling av et produkt som er utviklet av A/S Platon. Platon`s  ”Know  how ” er lagt til grunn  for anlegget og folk fra bedriften har vært konsulenter inder etableringen.

Et nytt produkt, Platon grunnmur plate, kom på markedet i 1968 og har fått meget god mottakelse. Produktet ble patent beskyttet i flere land. I årene fremover ble anlegget modernisert og det ble stadig investert i nytt maskineri for å øke produksjonen og produktutvalget. Bedriften har betydelig eksport til flere land og det ble opprettet datterselskaper i Sverige og England.

Norsk Rayon A/S med sin produksjon av charmeuse ble etter hvert mer ulønnsom og produksjonen ble derfor nedlagt på våren 1974.

A/S Platon ble av eieren Ø.Lorentzen solgt til Isola Fabrikker A/S, Eidanger, med virkning fra 01,01,1983

Overtakelsen var et ledd i å styrke de to bedrifter, som begge er ledende innen bygnings bransjen.

Ved nedleggelsen av rayon avdelingen i slutten av 1967 ble 95 ansatte sagt opp, herav 22 som var mer enn 60 år gamle ble pensjonert.

I 1969 var det 233 ansatte ved bedriften, men ved rasjonaliseringen gikk antallet etter hvert ned og var ved sammenslutningen med Isola ca. 150

Også mange privatpersoner tegnet seg for mindre aksjeposter, så i alt fikk kunstsilke fabrikken ca. 800 aksjonærer.