Referat fra møte i samarbeidskomiteen i plast, Østlandet, Lillestrøm 01.- 03.11.02

Følgende var tilstede:

Anne Rognstad, Avd.132

Gerd Nilsen, Avd.047

Janne Hegna, Avd.131

Morten Halvorsen, Avd.219

Oddvar Dalen, Avd.120

Roger B. Johansen, Avd.141

Tone Nøklestad, Avd.187

Grethe Lisbeth Johansen, Avd.103

Gaute Rotegård, Avd.179

Jan Egon Dovland, Avd.097

Roar Frølandshagen, Avd.167

Anne Britt Høgda Stein, Avd.127

May Rymoen, Avd.127

Tom Eker, NKIF

Leif Gusland, NKIF

Jan B.M. Strømme, NKIF

Fredag 1. november

Leder Anne Rognstad åpnet møte og gikk kort igjennom programmet for helga.

Det blei videre en kort diskusjon om årsakene til en forholdsvis liten påmelding til møtet. Det var enighet om at helgesammenkomster bør unngås for ettertiden. Det er også et merkbart  økende problem i bransjen vedr. å få fri fra bedriften til å delta på møter utenfor egen arbeidsplass.

Tom Eker opplyste at forbundssekretærene i bransjen nå ser på muligheten for å få inn i overenskomsten, rett til fri til deltakelse på samarbeidskomitémøter.

Nedsettelse av valgkomité

Følgende deltakere blei enstemmig utnevnt til valgkomité:

• Morten Halvorsen

• Roger B. Johansen

• Anne Britt Høgda Stein

Lørdag 2.november

Situasjonen, rammebetingelser og framtidsutsikter for plastindustrien

ved Lars Kildahl, direktør i Plastindustriforbundet.

(PIF – Plastindustriforbundet).

PIF  et samarbeidsorgan for plastbransjen innunder PIL.

PIF består av110 bedrifter.

Ulike grupper innen PIF:

• Hovedsakelig markedsrettet

• Teknisk markedsføring mot brukergruppene

• Politisk fokus.

Plastindustrien i Norge - Status og fremtidsutsikter

2. Produksjon av råstoff

• Borealis

• Hydro polymers

• Brødrene Sunde

• Reichhold

Store aktører på det internasjonale markedet.

Norge har den beste kapasiteten på plastråstoff i nordisk sammenheng.

3. Plastbearbeidende industri

• Halvfabrikat

• Ferdigprodukter

• Komponenter

Termoplast og herdeplast. Mange markedsområder for Norge og for eksport. I sum en betydelig del av norsk industri. Sysselsetting innen plast er ca.10.000 årsverk. Stor geografisk spredning. Plastbedrifter er sjelden børsnoterte, og de aller fleste har privat eierskap.

• Tilgang til Internasjonal markedspris på råstoff.

• Hjemmemarked - Eksportmarked

• Kunnskap  og utstyr for polymer og prosess.

• Logistikk for både råstoffer og produkter.

• Kapitaltilgang og kostnad.

• Tilgang til arbeidskraft

• Kvalitet og kostnad.

De største utfordringer for bransjen:

• Transportutgifter er merkbar i økonomisk betydning.

• Kronekurs og rentenivå er et minus for plastindustrien.

• Høye lønnskostnader i forhold til konkurrentene.

• Olje Norges samfunnsøkonomiske rammebetingelser har vært ugunstig for all landbasert industri.

• Plastindustrien har få eller ingen komparative fordeler i forhold til konkurrentene i andre land.

• Økt offentlig satsing på utdanning og forskning.

• Lønnsnivå i samsvar med lønnsevne blir stadig mer nødvendig.

• Spesialisering på norske nisjemarkeder

For å styrke konkurranseevnen internasjonalt, ser Kildahl det slik at  norsk valuta må tilpasse seg det europeiske valutasystemet.

Vanskelig å få gehør av regjering/storting/ departementer for bedre tilrettelegging for plastbedrifter.

Norske politikere har nærmest ingen kunnskap om norsk industri.

Viktig at bransjene selv er med å påvirker oppgradere politikere på dette emnet.

ved Jan B. M. Strømme, næringspolitisk utreder i NKIF.

Næringspolitikk

På overordnet nivå er næringspolitikk den politikk som den til enhver tid sittende regjering fører for å fremme og utvikle Norsk næringsliv.

Den reelle næringspolitikk er styrt av de politiske prosesser. Ingen politiske partier på Stortinget, har flertall alene. Regjeringen er avhengig av støtte fra øvrige partier for å få vedtatt sin politiske kurs. Et politisk samarbeid mellom partiene utenfor regjeringen kan pålegge regjeringen å følge en politisk kurs som de bestemmer.

Faglig politisk samarbeid

Norsk fagbevegelse (LO) har tradisjon for å samhandle med Det Norske Arbeiderparti om politiske spørsmål som er viktige for fagbevegelsen.

Norsk fagbevegelse og DNA har etablert en samarbeidskomité som møtes ukentlig. Komiteen er i virksomhet uavhengig om DNA sitter i regjering.

Kompliserte spørsmål eller saker som er vanskelige å løse på et lavere nivå, fremmes for LO med anmodning om at saken drøftes i samarbeidskomiteen.

Næringspolitikk i Kjemisk Forbund

For NKIF er de næringspolitiske spørsmål de overordnede saker inne på bransjeplan.

Summen av de forskjellige bransjers næringspolitiske utfordringer blir forbundets næringspolitiske handlingsprogram.

• Bransjer

• Bedrifter

• Konsern.

I noen tilfeller vil et næringspolitisk spørsmål kunne bli aktualisert i bare en bedrift innen en bransje, i andre tilfeller blir forbundet kontaktet med anmodning om bistand, eller spørsmålet behandles internt av de tillitsvalgte og bedriften.

I de tilfeller det blir bestemt at forbundet skal involveres i en sak, som angår bedrift, foregår dette at tillitsvalgte, bedrift og forbund har en felles strategi og samhandler om denne.

Felles næringspolitiske strategier og samhandlinger med NHO landsforeninger

NKIF har tradisjon for næringspolitiske samhandlinger med arbeidsgiverne i viktige spørsmål omkring industripolitiske rammevilkår.

I politisk bestemte rammevilkår har arbeidsgiver og arbeidstakere felles interesse for best mulig eksistensvilkår for bedriften. Et slikt samarbeid styrker muligheten for å lykkes ovenfor de politiske organer.

Arbeid med næringspolitiske saker

Et næringspolitisk tema, er et tema som blir politisk bestemt og derfor ligger utenfor det bedriften selv kan bestemme.

Tema kan være spørsmål om: Miljøkrav, skatter og avgifter, etableringer, med mer , og kan ligge på et lokalt eller sentralpolitisk nivå.

Felles for alle næringspolitiske spørsmål er at forbundet settes inn i saken, deretter må det avklares om det finnes alliansepartnere. Deretter må det produseres faktaopplysninger som kan brukes av forbundet alene eller sammen med en allianseparter.

Når dette arbeidet er gjort kan arbeidet mot de politiske miljøer starte. Om det er en alliansepartner med må lobby -aktiviteten legges opp i felleskap med denne.

Utfordringer for NKIF

ved Tom Eker, forbundssekretær NKIF

Tariffpolitikken har betydning for næringspolitikken nasjonalt

Tariffpolitiske utfordringer

Oppgjørsformen er ikke et mål men et middel for å oppnå det NKIF ønsker.

Det NKIF ønsker er i stor grad medlemmenes innsendte krav

Forbundsvise oppgjør

Konkurranseutsatt industri bør være frontfag

Fremtidige tariffoppgjør

Overordnede vedtak fra Landsmøte

Må vi få et nytt solidaritetsalternativ ?

Konkurranseutsatt eksportindustri først i køen ?

Samordnende eller kartelloppgjør, felles utløpsdato

Forbundsvise oppgjør, felles utløpedato 31/3

Tariffoppgjør – LOs representantskap vedtar oppgjørsformen

LOs representantskap

Vedtar oppgjørsformens hovedinnhold som er bindene og forpliktene.

Eksempel:

1. Økt kjøpekraft for alle eller for midlere og lavere inntekter

2. Spesielle likelønns- og lavlønnstillegg

3. Innskuddsbaserte pensjonsordninger

4. Tariffavtalenes lengde (løpetid)

Organisering i NKIF

Forbundets to interne utvalg:

1.Faglig / politisk innhold

2.Informasjon – varslingsfrister osv.

Kravene utformes

Klubber, foreninger og samarbeidskomiteer fremmer krav til forbundet innen 15 januar

Nedkjøringsavtaler må godkjennes av overenskomstpartene før forhandlingene starter

Arbeidsgiver skal rammes økonomisk.

Teknologi – produksjonsutstyr – miljøet skal ivaretas.

Hovedavtalens bestemmelse § 3.3

Organisasjonsansvar

Landsstyrets myndighetsområde:

• Behandle og vedta alminnelige retningslinjer for forbundets tariffpolitikk i samsvar med § 1

Forbundsstyrets myndighetsområde:

• Lede tariffpolitikken slik at den blir i samsvar med forbundets og Landsorganisasjonens formål og de til enhver tid opptrukne retningslinjer

• Oppnevne forhandlingsutvalg

• Koordinere forhandlingene

Utfordringer i Plastindustrien

• Hard nasjonal konkurranse

• Stor internasjonal konkurranse

• Lett å flytte hele bedrifter

• Miljøkrav

• Kronekurs

• Rentenivå

• Lønnsnivå

Samarbeidskomiteen

• Bør vi styre mot temaer som:

• Overordnet tariffpolitikk

• Næringspolitikk / rammevilkår for industri

• Hvordan påvirke i forbundets utvikling

• Hvordan drive politisk utvikling i klubben

Komitéarbeid i andre bransjer

ved Leif Gusland, forbundssekretær NKIF

Samarbeidskomiteer er noe forbunda opprettet som er ment å være et organisert samarbeidsorgan innen samme bransje.

Viktig organ i NKIF. Kan ikke fatte vedtak, men har fått en større betydning i forhold til landsmøter.

Forskjellige arbeidsområder i de ulike samarbeidskomiteer.

Fiskeindustrien:

Vanlig med innledere fra arbeidsgiversida, som tar opp spesielle saker i tilknytning til bransjen. Arbeidstidsordninger.

Vask og rens :

Vektlagt fysisk arbeidsmengde, kjemisk belastninger. Normallønnsoverenskomst. Har ikke lokal forhandlingsrett.

Farmasøytisk:

HMS, rammebetingelser, Oppkjøp, utflagging, EU direktiver, tema.

Tariff, (lønn og lønnssystemer) Andre avtalefesta rettigheter (permisjoner, velferdsordninger, med mer) Bransje og bedriftenes rammevilkår, Tema ( folketrygd, pensjonsordninger, regelverk i trygdeloven med mer.)

Elektrokjemisk:

Rammebetingelser for kraftkrevende industri. Energispørsmål, el- avgift, miljøavgifter, med mer.

Hovedkrav til tariffoppgjør, påvirkning til landsmøte for sentrale verv.

Lønnsstatistikk.

Gusland demonstrerte en lønnsoversikt, utarbeida i Microsoft Excel. Enkelte bonusordninger fanges dessverre ikke opp, men i sum er dette et minimalt problem. Kan brukes til å finne ut konsekvenser til forberedelser av lønnsforhandlinger.

NB! Regnearket blir sendt med som papirvedlegg til referatet og bes returneres forbundet i utfylt utgave, slik at de kan foreta beregningen for de fagforeninger/klubber som ikke har tilgang til IT redskap eller er oppkoblet Internett.

Utfordringer på egen arbeidsplass

• Lederen åpnet for belysning av utfordringer på egen bedrift.

• Deltakerne opplyste om noen de av viktigste utfordringer de har på egen arbeidsplass pr. i dag var :

• Nok ordreinngang til å behold arbeidsplassene.

• Oppgradering av produksjonsutstyr til å imøtekomme ordreinngangen.

• Redusere sykefraværet. Mye av sykefraværet skyldes trolig stor arbeidsbelastning på mange bedrifter

• Gjeldstyngede bedrifter. Utfordringen er å komme i økonomisk ballanse.

• Tillitsvalgtes arbeidsforhold må bedres. Vanskeligheter med rekruttering av nye tillitsvalgte.

• Få til jobbrotasjon for bedre opplæring. Opplæring kommer inn for seint.

• Nedbemanning

• Kronekurs. Råstoffpriser.

• Ad hoc omorganiseringsløsninger.

Søndag 3.november

Oppsummering og svar på problemstillinger

Følgende problemstillinger blei drøftet:

A

1.Hvilke rammebetingelser er viktigst for din bransje?

Svar fra deltakerne: Kronekurs, avgiftspolitikk, arbeidsmiljø, med mer.

2.Hvordan kan vi som  tillitsvalgte påvirke rammevilkårene for den

industrien vi jobber i?

Svar fra deltakerne: Engasjement i lokal/sentral politikk, skape debatt.

B,

1.Hva syns gruppa er de viktigste sakene Samarbeidskomiteen bør jobbe med?

Svar fra deltakerne: Felles tariff, lønnssystemer, lønnspørsmål, lavlønnsproblematikken.

dagsaktuelle temaer, nettverksbygging, utveksling av erfaringer, utveksling av særavtaler, pensjonsavtaler, framtidsrettet skolering for tillitsvalgte.

2.Hva bør hovedmålet til samarbeidskomiteen være?

Svar fra deltakerne: Et samarbeidsorgan for å utveksle erfaringer og sammen kjempe fram bedre avtaler. Nettverksbygging.

C,

1.Hva kreves av oss som tillitsvalgte lokalt, og av våre medlemmer?

Svar fra deltakerne:

Tillitsvalgte: Gode samarbeidsforhold med ledelsen, være pådrivere ovenfor medlemmene med positive holdninger, sikre et godt arbeidsmiljø, ta vare på de svakeste i gruppen.

Medlemmer: Ta ansvar for egne handlinger, vise større lojalitet.

2.Hva kreves av forbundet sentralt?  

Svar fra deltakerne: Tilstedeværelse, gi råd og hjelp når det er ønsket, gå foran som gode forbilder, drive lobbyvirksomhet, påvirke rammebetingelser, sørge for å opprettholde best mulig lover og avtaleverk til det beste for arbeidstakere.

Valg av arbeidsutvalg:

Valgkomiteen la fram følgende innstilling på sammensetning av arbeidsutvalg for neste 2 års periode:

Leder: Janne Hegna

Sekretær: Grethe Lisbeth Johansen

Kasserer: Gerd Nilsen

Valgkomiteens innstilling blei enstemmig godkjent.

Lillestrøm,3.november 02

Janne Hegna

Sekretær